Nye krefter til Grieg Investors bærekraftsarbeid

Klimaeksperten er 40 år, har samboer og tre barn. Lars Erik er født i Bodø, men oppvokst på Lørenskog og har bodd i Oslo de siste tjue årene. Etter å ha fullført siviløkonomstudiet på BI i 2006 jobbet han som anvendt forsker i Det Norske Veritas før han gikk videre til Verdens naturfond (WWF). Etter en liten sving tilbake som konsulent i Veritas tok han steget over til finans og KLP Kapitalforvaltning som senioranalytiker, og de siste to årene som fagsjef for klima i KLP. Nå er han på plass som leder for bærekraft hos Grieg investor.

Du hadde en spennende stilling i KLP, hvorfor ønsket du å begynne i Grieg Investor?

– Grieg Investor har en unik posisjon i markedet. De har 120 mrd. under rådgivning, en spennende kundeliste og tilgang til alle verdens forvaltere. Det å få muligheten til å jobbe med hele verdikjeden – med både kapitaleiere og forvaltere – var veldig tiltalende for meg. Videre så vokser selskapet raskt og de satser på bærekraft. Det var viktig for valget mitt at det var rom for og en spissing mot mitt kompetansefelt.

Jeg ble kjent med Grieg Investor fra kundesiden da jeg jobbet i KLP, og hadde mange gode diskusjoner med Marte Løfman og de andre på teamet rundt alt fra data og metode til mer strategiske utfordringer i forhold til netto-null. Jeg likte hvordan menneskene jeg møtte var åpne og nysgjerrige, og at de hadde et ønske om å utvikle seg og selskapet videre. Denne «entreprenørånden» ligger også mitt hjerte nær, så jeg følte det var en god match også kulturmessig.

Hva tenker du vil være ditt viktigste bidrag i Grieg Investor den første tiden?

– Grieg Investor har jobbet systematisk med bærekraft i mange år og har allerede en sterk og troverdig posisjon i markedet. De jobber tett og godt med kundene for å stake ut en god kurs når bærekraftsverdier skal integreres i kapitalforvaltningen og for å kunne tilby fond som matcher ambisjonene og preferansene. Så den viktigste jobben nå i starten vil være å støtte opp under det gode og ambisiøse arbeidet som allerede er i gang, hvilket ikke er så rent lite når man ser på alt som skjer med selskapets rådgivnings- og rapporteringssystem Grieg Enigma, samt arbeidet som gjøres på impactsiden for å nevne noe.

Ut over dette har jeg også konkrete tanker og ideer rundt hva som kan være fokusområder for Grieg Investor fremover. For de som kjenner meg er det neppe noen stor overraskelse at jeg for eksempel ønsker å fortsette med hjertebarnet mitt, nemlig å gi kunden svar på i hvilken grad investeringsporteføljen er innrettet etter Parisavtalen. Sannheten er at det er svært krevende å gi et intuitivt og presist svar på dette tilsynelatende uskyldige spørsmålet, men jeg har noen visjoner som jeg gleder meg til å dele med teamet og forhåpentligvis med kundene om ikke så lenge;)

Du er opptatt av åpenhet og standardisering av bærekraftige investeringer – hvorfor brenner du for dette?

– Jeg har jobbet med klima og miljø siden 2006, og det har aldri vært så mye oppmerksomhet rundt bærekraft som det er i dag. Næringslivet ønsker å redusere sitt negative fotavtrykk, og skape positive bærekraftsresultater. Det handler ikke bare om å svare på kommende reguleringer eller forventninger fra interessenter. Bærekraft er i økende grad kommersielt interessant.

Med så mye oppmerksomhet kommer behovet for åpenhet og standardisering. Åpenhet er en forutsetting for at selskaper kan lære av hverandre. I dag ser vi at mange finner opp hjulet hver for seg. Få er gode på å dele nok detaljer om eget arbeidet. Hvis derimot finanssektoren hadde sett på bærekraft som man gjør med åpen kildekodeutvikling, hvor offentlig tilgjengelig informasjon er kjernen til kreativitet og innovasjon, ville utviklingen gått langt raskere enn vi ser i dag. Og tid er noe vi har lite av når vi snakker om behovet for en bærekraftig utvikling.

Standardisering er viktig for å maksimere bidraget næringslivet og finansnæringen kan ha i realøkonomien. Det kan handle om å bidra til å redusere sosiale ulikheter, hindre tap av naturmangfold eller redusere klimautslipp for å nevne noe. Finansnæringen kan ikke alene redde verden. Men om aktørene i markedet har likt syn på utfordringer og løsninger, så får vi mer kjøttvekt som kan drive endringer i selskaper, og påvirke reguleringer. Alle monner drar i arbeidet med å sikre en bærekraftig utvikling.

Før i tiden kunne bærekraft gi assosiasjoner til formsko og pannekaketirsdag, men med årene så har allmennkunnskapen om bærekraftsbegrepet økt. Er vi i dag utlært eller er det fortsatt behov for folkeopplysning?

– He he, vi som jobber med faget er godt kjent med hippie-assosiasjonene du referer til, men vitsene har nok ikke samme klangbunn i dag som de engang hadde. I dag jobbes det med bærekraft innenfor profesjoner som tradisjonelt ikke har hatt dette på agendaen, være seg økonomer, advokater eller revisorer. Veksten er eksplosiv og fellesnevneren for dem er at tilnærmingen er analytisk og metodisk på en helt annen måte enn tidligere. Når det er sagt så er vi mennesker fortsatt mennesker og vi har en hang til å søke enkle forklaringer på komplekse problemstillinger. Noen ganger synes jeg kanskje at de løsningene som presenteres blir i overkant lettvinte slik at de tar fokuset bort fra det som burde være en seriøs og god dialog rundt komplekse og reelle bærekraftsutfordringer.

Har du noen eksempler?

– Tja, et par tema som har vært i den offentlige debatten er bioplast og palmeolje. Bioplast har flere gode egenskaper og mange bytter ut petroleumsbasert plast med dette, men det er ikke det samme som at bioplast er et «bærekraftig alternativ». Man skal fortsatt huske på at denne plasten utgjør samme risiko for dyrelivet, særlig for hval og fugl, og siden den bruker nesten samme tid på å brytes ned i naturen så vil det heller ikke utgjøre den store forskjellen for moder jord om en flaske bruker 150 eller 450 år på å brytes ned. Et annet komplekst og betent tema er palmeolje. Vi går til boikott av påskeegg og lar oss rive med, men sammenlignet med raps- eller soyaolje er palmeoljen mer miljøvennlig per enhet produsert. Problemet er volumet som kreves og arealene som må tas i bruk for å etablere nye farmer, og det er ikke gitt at matoljeproduksjon som flyttes fra Sør-Øst Asia til Sør-Amerika gir miljømessige fordeler. Spørsmålet må dermed være om boikott er veien å gå, eller om kreftene må innrettes på å gjøre palmeoljen bærekraftig basert på å øke produksjon på eksisterende områder. Det innebærer at palmeolje som et minimum ikke driver ny avskoging, konverterer torvmyrer eller bedriver sosial utnytting.

Fra din LinkedIn profil kan vi se at du omtaler deg selv som kartnerd. Det høres ut som det ligger en historie bak?

– Jeg brenner for gode visualiseringer, og har jobbet en del med kart opp gjennom årene. Det hele startet med at jeg utviklet kart fra analyser av globale forurensingsmønstre. Senere fikk jeg midler fra Klima og Miljøverndepartementet til å lage et kart som skulle være tilgjengelig for alle og som ga en oversikt over sårbare områder og trusler mot Nordområdene. Dette sammen med andre spennende prosjekt blant annet for den Afrikanske Utviklingsbanken inspirerte meg til å etablere Mapographics hvor mange av kartene har et bærekraftstema.

Jeg synes bruken av kart også er nyttig i investeringssammenheng fordi de kommuniserer informasjon og sammenhenger på en effektiv og engasjerende måte. Kart er også et sterkt visuelt uttrykk som bringer frem assosiasjoner til at investeringer ikke skjer i et vakuum, men har en link til den faktiske verden der ute. Det kan være en nyttig påminnelse, særlig når man diskuterer begreper som fysisk klimarisiko og porteføljens fotavtrykk.

Vi avslutter litt tabloid; har du et boktips?

– Jeg vil anbefale en bok som heter ”Geografiens makt”. Med utgangspunkt i 10 kart gir boka geopolitisk innsikt som hjelper oss å forstå historiens gang. Hvorfor har disse landene kriget med hverandre? Hvordan kan vi forstå Kinas tankesett når de rasler med sablene i Sør-Øst Asia? Hva har påvirket Russlands handlinger i Ukraina? Boka gir innsikt i hvordan geografi har påvirket hvordan ting har blitt som de har blitt. Og med dette i bagasjen kan vi begynne å tenke på hvordan endringer i klima og natur vil påvirke samfunn fremover.